Kilde-til-kilde kodeoversetting frå D ved hjelp av AI involverer å bruke teknikkar for naturleg språkbehandling (NLP) og maskinlæringsalgoritmar for å analysere og forstå kildekode
Omsetjingsproblem | Poeng (1-10) |
---|---|
Ulike type-system | 8 |
Minnehandtering | 7 |
Malmetaprogrammering | 9 |
Unntakshandtering | 6 |
Samtidige modellar | 8 |
Funksjonsoverlasting | 5 |
Modulsystem | 7 |
Refleksjon og introspeksjon | 9 |
D har eit rikt type-system som inkluderer funksjonar som algebraiske datatypar og mixins, medan Apex har eit meir forenkla type-system. Dette kan føre til utfordringar når ein omset kompleks typekonstruksjonar.
Døme: I D kan du definere ein unionstype:
union MyUnion {
int i;
double d;
}
I Apex må du bruke ein klasse eller ein wrapper for å oppnå liknande funksjonalitet, sidan unionstypar ikkje er støtta.
Referanse: D Språkdokumentasjon - Type-system
D tilbyr manuell minnehandtering med moglegheit for søppelsamling, medan Apex er avhengig av ein søppelsamlar. Denne forskjellen kan komplisere omsetjinga av kode som er avhengig av eksplisitt minnehandtering.
Døme: I D kan du sjå:
int* ptr = new int;
delete ptr;
I Apex vil du enkelt allokere utan å måtte handtere minnet:
Integer myInt = new Integer();
Referanse: D Språkdokumentasjon - Minnehandtering
D sine malmetaprogrammeringsmoglegheiter er omfattande og tillèt kraftig programmering ved kompileringstid. Apex har avgrensa støtte for generiske typar, noko som gjer det vanskeleg å omsetje kompleks malbasert kode.
Døme: I D kan du lage ein malfunksjon:
void print(T)(T value) {
writeln(value);
}
I Apex vil du bruke generiske typar, men moglegheitene er meir avgrensa:
public static void print<T>(T value) {
System.debug(value);
}
Referanse: D Språkdokumentasjon - Maler
D bruker ein annan modell for unntakshandtering samanlikna med Apex. D tillèt meir granulær kontroll over unntak, noko som kan komplisere omsetjingar.
Døme: I D kan du sjå:
try {
// kode som kan kaste
} catch (Exception e) {
// handtere unntak
}
I Apex er syntaksen lik, men handteringa av unntak er meir rigid:
try {
// kode som kan kaste
} catch (Exception e) {
// handtere unntak
}
Referanse: D Språkdokumentasjon - Unntak
D støttar ulike samtidige modellar, inkludert fiberar og trådar, medan Apex har ein meir avgrensa samtidigheitsmodell basert på asynkron behandling. Dette kan føre til utfordringar i omsetjinga av samtidig kode.
Døme: I D kan du bruke trådar:
import core.thread;
void main() {
auto t = new Thread(() {
// tråd-kode
});
t.start();
}
I Apex vil du bruke asynkrone metodar:
@future
public static void asyncMethod() {
// asynkron kode
}
Referanse: D Språkdokumentasjon - Samtidigheit
D tillèt funksjonsoverlasting basert på både talet og typane av parameterar, medan Apex har fleire restriksjonar, spesielt med omsyn til returtypen.
Døme: I D kan du overbelaste funksjonar fritt:
void foo(int x) {}
void foo(double y) {}
I Apex kan du overbelaste basert på parameterar, men ikkje returtypar:
public void foo(Integer x) {}
public void foo(Double y) {}
Referanse: D Språkdokumentasjon - Funksjonar
D har eit modulsystem som tillèt finjustert kontroll over synlegheit og organisering av kode, medan Apex har ein meir rigid pakke-struktur.
Døme: I D kan du definere moduler med spesifikk synlegheit:
module mymodule;
I Apex definerer du klassar innanfor pakkar:
package mypackage;
public class MyClass {}
Referanse: D Språkdokumentasjon - Moduler
D tilbyr omfattande refleksjon og introspeksjon, som gjer det mogleg å få dynamisk typeinformasjon og manipulering. Apex har avgrensa refleksjonsmoglegheiter, noko som gjer det utfordrande å omsetje kode som er avhengig av desse funksjonane.
Døme: I D kan du bruke refleksjon for å inspisere typar:
import std.traits;
static if (is(T == int)) {
// gjer noko
}
I Apex er refleksjon avgrensa:
Type myType = MyClass.class;
Referanse: D Språkdokumentasjon - Refleksjon